Hverdag, kjære hverdag...

Nå har jeg vært her så lenge at dagene begynner å gå i ett, de minner om hverandre, jeg får vaner. SH 101 er det nye hjemmet mitt, og jeg føler at kroken og rommet tilhører meg. Det er deilig å endelig få slått seg ned ordentlig, og bli innhentet av hverdagen. Når hverdagen kommer, så flyr dagene. Jeg veit ikke helt om det er en god eller dårlig ting, egentlig. Det blir fint å se de folk hjemme, men har det jo veldig bra her også... Straks skal jeg på yoga, jeg gleder meg til å teste det ut :D Huslige aktiviter er også noe man bruker en del tid på her, og det er veldig tiltrengt. Fem langthårede jenter på et rom fører til en del hår på gulvet. *kremt* Første gangen jeg så rommet, tenkte jeg "Skal JEG bo her?" (er vant til mer ryddige forhold hjemme), men nå går det greit. Man lærer seg å ikke tisse på seg når noen okkuperer badet med låst dør, og man lærer seg å overse andres rot. Holdt på å bli smårar av rotet her i begynnelsen, men nå enser jeg det ikke lenge. Uryddige, møkkete forhold kan også være grunnen til at folk er syke her hele tiden, men det vites ikke. Jeg har hvertfall vært frisk en god stund sammenhengende nå =) Utover det kan jeg rapportere om en syk romvennine, og mye kjip kantinemat. Nå må jeg avslutte, yoga begynner straks!